Når er du yrkesskadedekket?

For at en personskade, en sykdom eller et dødsfall skal kunne godkjennes som forårsaket av en arbeidsulykke, må medlemmet være yrkesskadedekket i det arbeidsulykken skjer.

Utgangspunktet for når man anses yrkesskadedekket som arbeidstaker er at skaden oppsto mens skadelidte var i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden, de såkalte bedriftsmessige vilkår. Dette følger av folketrygdloven § 13-6.

Med «i arbeid» menes som utgangspunkt utførelse av ordinære arbeidsoppgaver. Men dersom man blir utsatt for en ulykke på arbeidsstedet stilles det ikke krav om at ulykken har tilknytning til selve utførelsen av konkrete arbeidsoppgaver – arbeidstakeren vil da som hovedregel uansett være yrkesskadedekket.

Vilkåret «i arbeid» vil først og fremst ha betydning i tilfeller hvor ulykken inntreffer utenfor arbeidsstedet. Ulykker som inntreffer under hvilepauser, vanlige trimaktiviteter (i regi av arbeidsgiver) og lunsjpauser på arbeidsstedet vil omfattes av yrkesskadedekningen.

Det må imidlertid trekkes en grense mot rent private aktiviteter hvor egeninteressen er dominerende. F.eks. dersom man forlater arbeidsplassen i lunsjen for å gjøre private ærender. Noe annet dersom det gjøres ærender o.l. for arbeidsgiver. Merk at du ikke er yrkesskadedekket for skader som skjer på veien til og fra arbeidsstedet. Begrunnelsen for å holde disse tilfellene utenfor dekningsområdet er at slike skader vanligvis ikke skyldes bedriften eller dens særlige risiko, men den alminnelige trafikale risiko. Også her finnes unntak.

Domstolene har flere gange behandlet spørsmål om arbeidstaker er yrkesskadedekket under seminar, teambuilding eller fritidsaktiviteter med tilknytning til arbeidslivet. I Høyesteretts dom «Gravøldommen» (Rt. 2004 s. 487) ble det lagt til grunn som de viktigste kriterier for å anses yrkesskadedekket at aktiviteten måtte være i arbeidsgivers interesse og at aktiviteten måtte ha en tilknytning og nærhet til det ordinære arbeid.

Disse grensene for dekningsområdet ble utvidet ved Høyesteretts dom fra 19. mai 2014. Saken gjaldt en arbeidstaker som på seminar hadde blitt skadet under en uteaktivitet hvor aking sto på programmet.

Akingen var i motsetning til seminarets faglige del ikke obligatorisk, selv om arbeidsgiver forventet at alle deltok. Akingen skjedde etter seminarets faglige del, men før felles middag. Høyesterett fant at akingen skjedde «i arbeid» og la avgjørende vekt på at akingen hadde som formål å styrke teambyggingen blant deltakerne og skape positivt engasjement på seminarets faglige del. Høyesterett sier imidlertid også at:

« (…) ikke alle aktiviteter som utføres i forbindelse med arbeidet (dekkes). For eksempel dekkes vanligvis ikke skader som inntreffer under rent sosiale aktiviteter eller fritidsaktiviteter i regi av arbeidsgiveren, som middag og dans på seminar, julebord eller organisert trening etter arbeidstid. Det samme gjelder skader som inntreffer dersom en seminardeltaker benytter en pause i programmet til å kjøre slalåm eller ta en joggetur.

Imidlertid er det ikke utelukket at en skade som har skjedd under en sosial aktivitet eller fritidsaktivitet, kan ha skjedd «i arbeid». Ved den nærmere vurderingen er det sentralt hvilken tilknytning og nærhet det er mellom aktiviteten og arbeidstakerens ordinære arbeid. Når aktiviteten har skjedd i tilknytning til et faglig seminar, vil avgjørelsen av om aktiviteten har skjedd «i arbeid», først og fremst bero på om aktiviteten må anses som arbeid i relasjon til det aktuelle seminaret, det vil si om aktiviteten inngikk i seminaret på en slik måte at den må sies å være arbeid.»

Som denne dommen viser er det ikke enkelt å trekke grensene mellom hva som faller innenfor eller utenfor yrkesskadedekningens område.

Yrkesskadedekningen er imidlertid ikke begrenset til kun å omfatte «arbeidstakere». Også fiskere og fangstmenn, militærpersoner, skoleelever/studenter og deltakere på arbeidsrettede tiltak er dekket på visse vilkår. Selvstendige næringsdrivende og frilansere er ikke obligatorisk yrkesskadedekket, men kan på visse vilkår tegne frivillig yrkesskadetrygd.

Les mer om hvordan melde fra om yrkesskade/yrkessykdom til NAV her:

https://www.nav.no/no/Person/Arbeid/yrkesskade-og-yrkessykdom

Økonomisk dekning: Selskapet hvor hvor arbeidsgiver har tegnet yrkesskadeforsikring plikter som hovedregel å erstatte «nødvendige og rimelige» utgifter til advokat.

Og dersom NAVs vedtak blir endret til gunst for deg etter klage har du som hovedregel krav på å få dekket nødvendige utgifter til advokatbistand i anledning saken.

Det er viktig å være oppmerksom på at det offentlige ikke dekker bistand til advokat forut for at vedtak er truffet samt etterarbeid etter at vedtaket foreligger. I klage- eller ankesaker mot NAV kan du dessuten ha krav på fri rettshjelp.

Ta kontakt for gratis vurdering av din sak. Ring 93678738 eller send en mail: gmorten@lillehammeradvokatene.no.