Gjenlevendes arv – hva har du krav på?

Selv om samboeres arverett er styrket i arveloven vil samboere alltid ha mye å tjene på å opprette et gjensidig testament. Det vil også ektefeller som ikke har felles barn. Visste du f.eks. at ektefeller uten barn ikke arver mer enn halvparten fra hverandre dersom de ikke har opprettet testament og har gjenlevende foreldre eller søsken? 

Ved en persons bortgang gir arveloven regler for hva som skal skje med avdødes eiendeler og forpliktelser. I Norge er det slik at arveloven bestemmer hvilke arvinger som skal ta arv. 

Arveretten omhandler den nettoformuen som utgjør avdødes dødsbo. Arven fordeles med andre ord etter at avdødes kreditorer har fått dekket sine krav. 

Barn er livsarvinger og har som hovedregel krav på en pliktdelsarv på 2/3 av boet. Denne arveretten kan imidlertid bli begrenset av ektefelles og samboers arverett.   

Ektefelle og samboer er ikke en del av arvetavlen, men ektefeller har alltid arverett. Det samme gjelder samboere med felles barn.  

Ektefeller 

Gjenlevende ektefelle har i mange tilfelle rett til å sitte i uskiftet bo med avdødes arvinger. Å sitte i uskiftet bo innebærer at arveoppgjøret med førsteavdøde ektefelles arvinger utsettes, og at gjenlevende ektefelle overtar den førsteavdøde ektefellens formue, eiendeler og gjeld. Dersom avdøde også hadde særkullsbarn, må disse samtykke til uskifte. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna og sitte i uskifte med fellesbarna. Da vil deler av arven fordeles ved førsteavdøde ektefelles død, mens deler forblir med gjenlevende ektefelle. 

Hvis boet skiftes mens gjenlevende ektefelle lever, har den gjenlevende ektefelle rett til arv etter sin avdøde ektemann eller kone på ¼ av avdødes formue. Gjenlevende vil uansett ha krav på minstearven som tilsvarer 4 G (G = Folketrygdens grunnbeløp), dersom dette utgjør mer enn ¼ av boets verdi. Grunnbeløpet endres hvert år. Per 01.05.20 er grunnbeløpet på 101 351 kroner. Minstearven går foran livsarvingenes pliktdel. Andre ytelser og liknende som lengstlevende ektefelle mottar etter avdødes bortgang, for eksempel forsikringssum, skal ikke tas med ved beregningen av minstearven.  

Samboere 

Ved samboerskap, har kun gjenlevende samboer rett til å sitte i uskifte dersom man har felles barn. Dersom avdøde også hadde særkullsbarn, må disse samtykke til uskifte. Alternativt kan det skiftes med særkullsbarna og sitte i uskifte med fellesbarna. 

Omfanget for av uskifteboet for samboere er imidlertid begrenset i forhold til det som gjelder for ektefeller. Etter loven omfattes kun felles bolig med innbo, bil og fritidsbolig som er brukt i fellesskap. 

Dersom det skal gjennomføres et skifte, har gjenlevende samboer rett til en minstearv etter avdøde. Denne arven er på inntil 4og går foran barnas pliktdelsarv der boet ikke er stort nok til å dekke begge deler. 

Omfanget av arveretten og retten til å sitte i uskifte kan utvides eller innskrenkes ved bruk av testament. Dersom det innskrenkes skal gjenlevende samboer ha fått kjennskap til testamentet. 

Dersom arveretten utvides, må dette gjøres innenfor rammen av pliktdelsarven. Livsarvingene skal til sammen arve minst 2/3 eller et beløp på minimum 15 G (folketrygdens grunnbeløp) til hvert barn. Ved testament kan samboerens arverett følgelig økes fra 4G til minimum 1/3 (33 %) av boet. 

Gjenlevende samboer som ikke har barn sammen med avdøde, har ikke arverett etter loven. Her er det derfor ekstra viktig med testament dersom man ønsker at gjenlevende samboer skal arve.

Har du behov for å opprette testament eller samboerkontrakt? Ta kontakt med våre dyktige arverettsadvokater Kristin Teigen eller Geir Berg for en hyggelig, uforpliktende samtale! 

Lillehammeradvokatene

Kontakt oss

Kontakt advokat

Har du en sak?

Få vurdering gratis

Kontakt advokat