Reglene om uskifte i arveloven gir gjenlevende ektefelle rettigheter i forhold til felles livsarvinger. Reglene gir rett til å overta alt den avdøde eide, og gjør gjenlevende til disponent med vide fullmakter.

Begrepet uskifte betyr at arven ikke skiftes mellom arvingene, men inngår i gjenlevendes formuesmasse. Felles livsarvingers arv blir utsatt, enten til gjenlevende velger å fordele arven eller til hun eller han dør.

Opprettelse av uskifte 

Når ektefellen dør kan gjenlevende velge å overta avdødes bo. De aktuelle skjemaer finner du her, og vil også tilsendes når tingretten får melding om dødsfallet.

Uskifte og særkullsbarn?

Avdødes særkullsbarn må samtykke til uskifte. Uten samtykke har de krav på arven umiddelbart. I dag er mange i den situasjonen, og det er aktuelt å gjøre avtaler med særkullsbarna som sikrer begges hensyn. Les mer om arveplanlegging

Under uskifte – hva er lov?

Det er ikke lov å gi bort fast eiendom fra uskifteboet, uten at øvrige arvinger samtykker. Det må gjøres i en tydelig avtale. Det er heller ikke lov å gi gaver som står i misforhold til boet. Ellers har gjenlevende stort handlingsrom, og så lenge det er til personlig bruk er det ingen begrensning for livsførselen. Men her kan det være en grense mot disposisjoner som rammes av andre regler i avtaleloven. Arveloven om «misleg åt»

Skifte av uskifteboet i live

Gjenlevende kan velge å skifte med arvingene. Da tar gjenlevende ektefellearv etter avdøde, og arvingene får sin del. Om det foreligger testamente vil det ha betydning. Dette skiftet kalles sammensatt skifte.

Skifte av uskifteboet ved død

Nå er det den samlede formuen som skiftes, altså etter begge foreldre. Utgangspunktet er at livsarvinger får sin arv, og at særkullsbarn får det som var satt i avtalen om uskifte.