Det er ikke slik at alle skader på arbeidsplassen kan godkjennes som yrkesskade. Hendelsen som har inntruffet må fylle vilkårene til arbeidsulykke. Vilkårene følger av folketrygdloven § 13-3 andre ledd.
Som arbeidsulykke regnes en plutselig eller uventet ytre påkjenning eller belastning som har skjedd på grunn av et ulykkesmoment, dvs. en akutt og umiddelbar hendelse. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til skadelidtes arbeid, og som skadelidte ikke var forberedt på eller ikke kunne unngå.
Rettspraksis
Arbeids- og velferdsdirektoratet har som følge av utviklingen i rettspraksis, særlig på bakgrunn av dommer fra Høyesterett, utarbeidet retningslinjer som viser hvordan det nærmere innholdet i begrepet «arbeidsulykke» skal forstås.
Sentrale dommer fra Høyesterett er blant annet Skyggekjennelsen (Rt. 2005 s. 1757), Fotballdommen (Rt. 2006 s. 1642), Pallekjennelsen (Rt. 2007 s. 882) og Musikklærerdommen (Rt. 2009 s. 1626).
I Skyggekjennelsen pådro skadelidte seg en kneskade da han sittende på huk måtte gjøre et byks for å unngå det han trodde var en bjelke som kom mot ham. Høyesterett kom til at vilkårene for arbeidsulykke krevde at hendelsen måtte være både «plutselig» og «uventet», selv om lovens ordlyd sier «plutselig» eller «uventet». Dette ble først stadfestet av Høyesterett i Fotballdommen.
I Fotballdommen ble en spiller taklet bakfra av en motspiller i en eliteseriekamp. I denne dommen kom Høyesterett også til at begrepet «arbeidsulykke» til en viss grad er relativt:
«Hva som må anses plutselig og uventet må bedømmes ut i fra hvilken sammenheng hendelsen finner sted. Mens det å skli, falle eller bli dyttet overende, i en rekke sammenhenger har vært ansett tilstrekkelig til å tilfredsstille lovens krav, vil slike hendelser klart nok ligge innenfor rammen for arbeidet til en profesjonell fotballspiller. Dette innebærer en form for relativisering av kravet til ulykkeshendelse. Den ordinære utførelse av arbeidet, herunder sammenstøt med motspillere, vil selv om de fører til skade, normalt ikke kunne anses som yrkesskade. Spørsmålet er hvor vesentlig avviket fra det ordinære må være for at en arbeidsulykke foreligger.»
I dommen viser retten også til at det ved vurderingen legges vekt på hvilken risiko den skadeutløsende aktivitet har, i hvilken grad aktiviteten inngår i skadelidtes vanlige arbeidsoppgaver, hvilken kontroll han hadde i situasjonen, involvert hastighet og kraft, om vedkommende faller og hva skadens art kan fortelle om hendelsesforløpet.
I Pallekjennelsen uttalte Høyesterett at det ikke er avgjørende om arbeidsoppgaven som ble utført på skadetidspunktet inngår i hovedarbeidsoppgavene til skadelidte. Det er nok at oppgaven utgjør en del av arbeidsoppgavene.
I Musikklærerdommen fikk en lærer på ungdomsskolen en bruskskade i kneet da hun instruerte i dans i en musikktime. Under instruksjon skulle hun snu seg rundt pga. uro blant elever. Friksjon mellom gulvet og skosålen medførte at hun ikke fikk høyrefoten med seg og pådro seg dermed en vridning i kneet. Høyesterett la til grunn at vurderingen av om en påkjenning eller belastning er usedvanlig må ta utgangspunkt i hendelsens art og omstendighetene rundt denne, ikke i skadens art og omfang. Skaden kan riktig nok være et bevismoment dersom hendelsesforløpet er uklart, men det var ikke tilfelle i denne saken. Musikklæreren fikk godkjent skaden som yrkesskade i lagmannsretten. Arbeids- og velferdsetaten anket dommen inn for Høyesterett, hvor dommen ble opphevet da retten fant at hendelsen ikke var en arbeidsulykke.
Dette viser at grensegangen er flytende og at vurderingen av om en ulykkeshendelse skal godkjennes som arbeidsulykke i stor grad beror på skjønnsmessige vurderinger.
Psykiske skadefølger
Psykiske belastninger etter mobbing, trakassering osv. vil normalt ikke anses som en arbeidsulykke. Men unntaksvis kan det være grunnlag for godkjenning. Trygderetten har i ankesak 04/02021 uttalt følgende om grensedragningen:
«I kjennelse av 12. april 2002 i ankesak nr 01/03303 uttalte Trygderetten blant annet at psykiske belastninger kan oppstå på mange vis i et arbeidsforhold, for eksempel ved stort arbeidspress, tyngende ansvar, omorganisering eller konflikter. Slike belastninger faller i seg selv utenfor folketrygdlovens ulykkesbegrep. Retten i foreliggende sak deler dette syn.»
«I grensedragningen mellom hendelser som faller inn under ulykkesbegrepet og hendelser som faller utenfor, er det etter dette klart at det må skilles mellom rene psykiske belastninger på den ene siden og på den annen side psykisk skade som følge av fysiske angrep eller svært alvorlige trusler som etter sin art og konsekvens kan sammenlignes med fysiske angrep, jf. kjennelsen i ankesak 01/03303.»
Er det snakk om psykiske skadefølger etter alvorlige trusler/trakassering, seksuelle overgrep og alvorlig mobbing vil det være mindre betenkelig å avslå et krav om yrkesskadegodkjenning.
